Dans i Sølja

Norsk folkelig dans kan deles inn i flere grupper. Sølja arbeider med de fleste av dem:

  • Turdans
  • Runddans
  • Sangdans
  • Bygdedans

Turdans 

er et fellesnavn på mange ulike danser. Enkelte blir dansa i ring som ril, andre er rekkedanser eller pardanser. Disse dansene har ofte tilknytning til et sted, og har tradisjonelt ikke vært så vanlige. Sølja har spesialisert seg på en type turdans som kalles "kontradans", og som har tradisjoner på Hedemarken.


Nils og Ingrid danser på Domkirkeodden. (FOTO: PER ERIK HOLLAND)

Runddans 

er danser som vals, reinlender, polka og masurka. Disse dansene, som blir brukt mye, slo gjennom på slutten av 1800-tallet, og finns i ulike varianter over hele landet.

Sangdans 

er en nyskapning fra starten på vårt hundreår. Et ønske om å ta i bruk de gamle norske balladene til dans på grunnlag av tradisjonell færøydans, har utvikla seg og levd videre i det organiserte folkedansmiljøet.

Bygdedans 

er de eldste dansene våre. Springar, gangar, halling, rull og pols er de mest vanlige. Disse dansene var de mest brukte før runddansene kom, og her finnes, omlag som dialektene her i landet, lokale varianter. Hvis du vil se Thor Herman Bøhle danse laus (halling) kan du klikke her!

Kontradans 

er en variant av turdans som ei egen gruppe i Sølja, "Kontradansgruppa" har spesialisert seg på. Kontradansene har røtter i det engelske hoffet på 1600-tallet, og fikk avledede former som var svært populære i Mjøsområdet på 1800-tallet. Kontradansgruppa bruker gjerne snippkjoler og ballkjoler etter modeller fra denne perioden når de opptrer eller har ball. Du kan lese om balltradisjonene i Sølja her.


Kontradansgruppa i Sølja samlet på Hverven gård i Stange. 
(FOTO: PER ERIK HOLLAND)

Denne siden ble oppdatert 19.01.2012